Radon
lukter ikke, synes ikke og smaker ingenting. Den eneste måten
å oppdage radon på er ved å måle
Radon
sprer seg fra vannet i en boret eller gravd brønn, og
radongass frigjøres når vi dusjer, vasker gulvet, tar
oppvasken m.m. Radongassen sprer seg rundt i boligen. Der
puster vi så inn gassen og radonet går over fra å være et
vannradonproblem til også å være et luftradonproblem. Å
iverksette tiltak mot radon er alltid best ved ”kilden”.
Ved radon i luften skal man derfor alltid måle radoninnholdet
i vannet først og utbedre dette (ikke hvis du har kommunalt
vann).
Radon
er en edelgass som dannes ved omforming av det radioaktive
grunnstoffet radium. Radongassen omformes i sin tur til
datterprodukter av radon, radioaktive metallatomer. Når vi
puster inn radonholdig luft fester radonets datterprodukter
seg i luftveiene. Ved omformingen sender radonets
datterprodukter ut stråling, som kan skade cellene i
luftveier og lunger. Derfor betraktes høyt innhold av
radongass i boliger som uheldig for folks helse. Ifølge
Kommunehelsetjenesteloven kan myndighetene kreve at eieren av
bygningen iverksetter tiltak for å senke radoninnholdet til
under 400 Bq/m3 (becquerel per kubikkmeter luft) i
eksisterende bygninger. Ifølge Plan- og bygningsloven er
grenseverdien for nybygg 200 Bq/m3.
Radon
lukter ikke, synes ikke og smaker ingenting. Den eneste måten
å oppdage radon på er ved å måle. Avhengig av hvor radonet
kommer fra og hvor høyt innholdet er, finnes det flere tiltak
som kan iverksettes for å senke det. Radon er, nest etter
tobakkrøyking, den vanligste årsaken til lungekreft. Jo
lengre tid du tilbringer i radonhus og jo høyere innhold du
utsetter deg for, desto større er risikoen. For dem som er røykere
er risikoen spesielt stor. Det svenske Strålskyddsinstitutet
beregner at ca. 500 personer dør årlig av lungekreft forårsaket
av radon.
|
